I e-tinglysinggruppa 30. januar i år ble det hevdet at bankene bærer risikoen for falsk. Bortsett fra det rent banale - at bankene like lite som andre kan påberope seg falske underskrifter uten særskilt hjemmel  -  syntes vi alle at dette trengte en nærmere undersøkelse. Jeg har laget følgende diskusjonsgrunnlag:

Peder er 70 år og har i mange år hatt en husholderske. Han har tre sønner, men har liten kontakt med dem og deres familier.
I januar 2020 omkommer han og husholdersken i en bilulykke. Barna oppdager da at det i januar 2019 ble tatt opp et pantelån på huset på kr 100.000, og at pengene straks deretter ble overført til husholdersken. Lånet og overføringen skjedde som en helautomatisk transaksjon fra farens nettbank.

Sønnene forklarer at faren aldri hadde hatt sans for å kontrollere bankutskrifter mv, men at de visste lite om rutinene i så måte. Det var verken holdepunkter for eller mot at husholdersken hadde tilgang til farens bankID. En av sønnene sa at faren i 2015 hadde sagt til ham at forholdet til husholdersken var ”rent kommersielt.”

Sønnene mente at det var åpenbart at det måtte være husholdersken som hadde tatt disse pengene ved på en eller annen måte å misbruke farens nettbank, og krevde pantet annullert og at de ikke skulle ha ansvar for tilbakebetalingen til banken.  De godtok at det ikke forelå sterk tvang, og at transaksjonen ikke var ugyldig etter arverettslige regler eller fordi det heftet svake ugyldighetsgrunner ved den.

Om nødvendig kan faktum varieres slik at vi blir enige at det foreligger en tvilssituasjon om det er falsk eller ikke. Jeg tror ikke det er mulig å hevde at en slik tvilssituasjon aldri vil kunne foreligge.

Utgangspunktet må være at når en ikke har sikre holdepunkter for annet, må en anta at falsk ikke foreligger.  Arvingenes krav ville da ikke kunne føre frem.

Hadde det dreid seg om en papirtransaksjon, ville en hatt et godt holdepunkt i falskspørsmålet (men ikke når det gjelder andre innsigelser) ved å kontrollere om underskriften var ekte. Dette mangler man ved digitale transaksjoner.

Slik jeg ser det, ville det her vært en fordel om reglene hadde sikret at det var noe mer å bygge på ved digitale transaksjoner. Det enkleste ville vært om banken hadde kontaktet Peder før transaksjonen ble gjennomført, f eks pr telefon, og gjort en elektronisk påtegning om dette på dokumentene. En slik prosedyre ville gi mer å bygge på ved en slik tvil om falsk som er beskrevet her, men ville selvsagt ikke hindre alle former for svindel. Når det gjelder slike andre innsigelser ville situasjonen i tilfelle være lik den med tradisjonell underskrift. Men når det gjelder falskinnsigelsen, ville den være bedre avklart om det er vitnefast at Peder vedkjente seg transaksjonen.

I e-tinglysinggruppa 30. januar i år ble det altså hevdet at bankene bærer risikoen for falsk.  Jeg er nokså sikker på at dette ikke gjelder den mer-risikoen bruk av digital signatur (uten direkte kundekontakt) i stedet for tradisjonell underskrift gir i dette tilfellet, og ber om å få bekreftet eller avkreftet dette.

Jeg vedlegger standard vilkår for bruk av bankID. Disse vilkårene synes å styrke snarere enn svekke bakens posisjon, og er altså en indikasjon på at arvingene snarere enn banken bærer risikoen for mulig falsk her.

Det er vilkårenes art 14 som synes å måtte føre til at arvingene uansett må bære risikoen. En må vel nemlig forutsette at om husholdersken hadde fått tilgang til bankID, vil det vært uaktsomt av Peder.

Jeg er usikker på hvordan begrensningsreglene i finansavtaleloven §§ 34 fg vil virke i tilfellet over. Hvis man forutsetter at Peders uaktsomhet ikke var grov, blir det da slik at noe av beløpet som var overført til husholdersken skal tilbakeføres, mens lånet blir stående i sin helhet?

Jeg er også usikker på om tinglysningsmyndighetene ville kunne godta at falskinnsigelsen var frafalt på denne måten, da tinglysingsloven (kanskje også i 2020!) krever positivt samtykke av hjemmelshaveren for pantsettelse. Men dette fører ikke lenger enn til at vilkårene for bankID blir uten betydning i akkurat denne sammenhengen.



Mvh
Erik

The original MIME headers for this attachment are:
Content-Type: application/pdf;
 name="1.0Agreement.pdf"
Content-Transfer-Encoding: base64
Content-Disposition: inline;
 filename="1.0Agreement.pdf"